Den siste dagen av ukens tur til Phin og Sepon var innholdsrik. Vi besøkte to skoler og fikk levert ut utstyr som varmer både kropp og sjel.
Det er ikke bare i Norge det er vinter nå, det er det også i Laos. I fjellområdene der vi var denne uken er det vanligvis ca 15 grader om natta, og temperaturen kan gå helt ned til 5-10 grader på det kaldeste. Husene her har stort sett tynne bambusvegger og tak og gulv med store sprekker. Skoleprosjektet har mottatt øremerkede midler for å dele ut dyner til landsbyer i dette området, og det er noe som settes veldig stor pris på.
Vi begynte å hjelpe denne barneskolen tidligere i år. Kaluk som den heter, har elever fra tre landsbyer, og vi samlet denne dagen alle familiene i de tre landsbyene. På forhånd hadde landsbysjefene skrevet lister over alle familier, og vi hadde kjøpt inn en dyne til hver familie. Det var mange smil å skimte denne dagen, for her er det få som har lønnet arbeid og har mulighet til å kjøpe seg en dyne. De dyrker egen ris og finner mat i skogen, og husene bygger de av materiale de lager selv.
Selv om de har veldig lite, så ønsket landsbybeboerne å vise sin takknemlighet til oss. Det gjorde de ved å slakte en geit og en gris som de serverte oss sammen med lokalt brygget risbrennevin. Selv om det er litt rart å spise maten til noen som vi vet har det vanskelig og som trenger maten selv, så er det viktig å vise respekt. I Laos (som i Norge) er det viktig å ta imot det man blir tilbudt.
Etter det gode måltidet dro vi til landsbyen Saleo. Den landsbyen har vi tidligere skrevet om et par ganger før, først her og senere her. Skolen er veldig enkel og mangler utstyr, og ved forrige besøk spurte de om det ikke var mulig for oss å kjøpe en tavle. Etter å ha brukt en del tid på å få laget en tavle i Savannakhet og transportert den til Saleo, kunne vi endelig overrekke den til Saleo skole og lærer Ngam.
School Support Laos 