School Support Laos

Hvordan gikk det med SSL elevene? Skattejakt: Phontavi

IMG_5932

SSL har siden 2001 hjulpet utallige barn i Savannakhet. Du lurer kanskje på hvordan det har gått med alle sammen? Jeg har spurt tre av mine medarbeidere i SSL om å dra på oppsøkende skattejakt for å finne ut hvordan de har det. Lever de fortsatt i dyp fattigdom og må leve fra hånd til munn eller har de fått et bedre liv gjennom utdanning?

 

img_5941

Denne smilende smågutten hadde en drøm om en bedre framtid

For 17 år siden møtte vi denne smilende og vakre gutten på Nonsavat barneskole i Savannakhet. Han bodde sammen med mammaen sin som var enke og gjorde hva hun kunne for at barna skulle få nok mat i magen.

Phontavi var en flittig elev og etter barneskolen ville han videre til ungdomsskolen. Han fikk lov av mammaen sin å fortsette. Årene gikk og etter tett kontakt og støtte fra SSL kunne han stolt gå ut med bachelor grad fra lærerhøyskolen.

img_5942

Phontavi hadde et fint år mens han jobbet i Kina

I fjor ble han ansatt i et kinesisk firma og han jobbet i Kina i et år. Nå går turen snart til Bangkok og Thailand der han har fått en ny stilling som gir han en trygg inntekt.

 

 

 

 

 

img_5940

Nid og Mong møtte Phontavi i formiddag og han ønsker å takke alle dere som har vært med å bidra til å gi ham utdanning. Han sier at livet hans hadde sett helt annerledes ut hvis ikke han hadde fått støtte av SSL siden han var liten.

Nå kan han ikke bare forsørge familien sin men i tillegg får han mulighet til å reise og se verden utenfor Laos.

 

Også Phontavi har fått et liv mange bare kan drømme om. Vi i SSL tror at utdanning er nøkkelordet.

Det er fortsatt mange som trenger hjelp til å få utdanning.

 

 

Det nytter å hjelpe!

Har du lyst til å bli fast giver eller gi en engangsgave? Vårt kontonummer er: 3936.01.14868

  • Marit

Hvordan gikk det med SSL-elevene? Skattejakt: Phonsamai

IMG_5932

Sone, Nid og Mong på skattejakt

SSL har siden 2001 hjulpet utallige barn i Savannakhet. Du lurer kanskje på hvordan det har gått med alle sammen? Jeg har spurt tre av mine medarbeidere i SSL om å dra på oppsøkende skattejakt for å finne ut hvordan de har det. Lever de fortsatt i dyp fattigdom og må leve fra hånd til munn eller har de fått et bedre liv gjennom utdanning?

 

 

 

Først ute er Phonsamai.

Vi startet med å hjelpe henne allerede i 2001, hun var elev ved Donseng barneskole. Landsbyen ligger noen få kilometer fra Savannakhet by men den gang tok det lang tid å komme seg dit. I regntida var veiene oversvømmet og man kunne kun komme dit til fots. Foreldrene til Phonsamai var dagarbeidere, det vil si at de levde fra dag til dag. De lot barna få skolegang, og med hjelp fra SSL kunne denne fine jenta til slutt utdanne seg til lærer.

img_5927

SSL har hjulpet Phonsamai siden hun gikk i 1. klassen, nå er hun utdannet engelsklærer og jobber på en privat barneskole inne i byen

img_5928

Phonsamai har fått et godt liv og takker SSL og sponsorene for at hun har fått det livet hun drømte om

Phonsamai har nå, 17 år etter, fått seg jobb som lærer på en privat barneskole inne i byen. I fjor giftet hun seg og hun og mannen har nå fått en datter som er to måneder. Mannen hennes jobber som sjåfør for et firma som kjører ut drikkevann til husstander og både Phonsamai og mannen har fast inntekt.

De bor med storfamilien på i alt 12 under samme tak, og Phonsamai takker SSL for at hun har fått et godt liv. Gjennom utdanning har hun kunnet bygge seg et trygt liv og i stedet for å leve fra hånd til munn er hun nå en viktig ressurs i samfunnet og hun elsker jobben som lærer.

  • Marit

 

Sorgens dag

img_5907

Ganya var en flott gutt, her på skoleutdelingen da han skulle ta imot skolepakke fra SSL

I dag er en sorgens dag for SSL familien. En av våre lærere som jobber lang ute på landsbygda i Sepon fortalte at Ganya, en av hans elever, som også mottar skolepakke fra SSL, døde i helga.

Ganya og fire kamerater var ute i jungelen for å finne mat til familien. Vi vet ikke alle detaljene, men de må ha kommet inn i et område der det ligger udetonerte bomber fra Vietnam-krigen. Om det var en klasebombe eller en mine vet vi ikke, men Ganya døde og de fire kameratene ble såret da eksplosivene gikk av.

Det er helt forferdelig at barn, så mange år etter krigens slutt, skal lide. Ekstra nært blir det når det er en gutt fra SSL familien som blir revet bort.

 

 

 

I Laos må barna ta i et tak og etter skoletid og i helger drar de ofte ut i jungelen for å finne mat til familien.

Det var på en slik tur at Kanya og kameratene støtte på etterlatenskaper etter den grusomme Vietnam-krigen.

 

img_2789

Under forberedelser til utdeling av skolepakker i May Vang Luk landsby der Kanya var en av elevene. Kanya står midt i bildet.

img_2794

Satad forklarer til elever og foresatte på skolen om hvor viktig det er med utdanning.

Våre tanker og tårer går til hans nærmeste familie og venner.

  • Marit

 

Gjesteinnlegg fra NTNU studenter

 

img_5457

SSL teamet intervjuer barn i en landsby

I 3 uker fra slutten av Januar til midten av Februar så hadde 6 studenter fra NTNU – 2 jenter og 4 gutter, prosjektperiode hos SSL. Dette er vår opplevelse:

«Sitter du eller jeg på planet?» «Du satt der i stad, nå er det min tur!». Cirka sånn fortonet den første samtalen vår etter vi kom fram til grensen mellom Mukdahan og Savannakhet. Det å sitte på planet på pickupen når man skulle noe sted var den første kulturforskjellen vi møtte da vi ankom. HELT uaktuelt i Norge. Helt normalt i Laos.

På dag 2 så dro vi på marked. Jentene måtte få seg Laoskjørt for å bruke mens de arbeider, samtidig som SSL skulle kjøpe inn noe mat til de som trenger det. Med krummet rygg kavet vi oss gjennom markedet som har takhøyde på maks 175 centimeter. Det er en viss størrelsesforskjell på laotere og nordmenn. Mens de lokale laotene smilte, lo og peket så unnskyldte vi oss forsiktig med et lite «Khoi Tot» for hver stang vi krasjet i eller nesten reiv ned – Senere fant vi ut – til stor latter – at det er en distinkt forskjell mellom det laotiske ordet for unnskyld – Kåt hååt og det vi hadde sagt – Khoi Tot – som så fint betyr «kan jeg få fjerte». Dette skulle bli en fin måte å bygge relasjoner senere på turen.

img_5458

Skolebesøk

Vårt første oppdrag med School Support Laos var å levere utstyr til en skole litt utenfor bykjernen i Savannakhet. Det var her vi for første gang kjente på følelsene som kommer med en jobb som det School Support gjør. Menneskene smiler, vi spiller fotball med noen, vi leverer skoleutstyr, presenterer oss selv og poserer på de obligatoriske bildene. Til gjengjeld møter vi en gjestfrihet få av oss fra NTNU har møtt før. De gav oss kokosnøtter for å drikke og skraper sammen alt de har for å gi oss lunch og en god opplevelse. Vi finner ut at akkurat den skolen er nedlagt fordi det er for få barn i området. Vi sier takk og farvel og drar videre til vårt første hjemmebesøk. Her blir vi (8-9 stk) invitert inn til en familie der barna ikke har råd til å gå på skole fordi skolen er for langt borte. Mange steder i Laos er det svært langt mellom skole og bolig. Derfor er muligheten til en nærliggende skole eller transport svært viktig for at barna skal gå på skole. Hun vi besøkte nå måtte være hjemme for å passe på lillebroren i stedet for å gå på skole. Hun hadde før gått på skole, men hadde nå ingen mulighet til å kunne dra på skolen.

img_5459

Fem av seks studenter fra NTNU som var en del av SSL teamet i tre uker

Dette var vårt første møte med den laotiske gjestfriheten vi skulle få sett mye av på denne turen. Mennesker som inviterte oss hjem til dem og lot oss ta del i deres virkelighet og deres verden, noe som er så fjernt fra Norge som man kan tenke seg. Det var en god påminnelse å få, og satte standarden for resten av turen vår.

Kvinnene i Laos

Kvinne i Sepon, Laos

I de mange hundre stammelandsbyene som finnes i fjellene nær grensa til Vietnam, er det kvinnene som er de sterke. For et folkeslag hvor skolegang og utdanning er noe helt nytt, lever gamle skikker og tradisjoner i beste velgående. I denne kulturen er det kvinnen som er den sterke og det er hun som har ansvaret for å forsørge familien. Mens mannen slapper av hjemme, drar kvinnene grytidlig avgårde til jungelen for å finne mat som familien kan spise. De dyrker ris, som er hovedbasisen i husholdningen. Og kvinnen føder barn. Og føder barn. Det er ikke uvanlig at et kvinne kan føde 15 barn. Når barna så blir store nok må de være med ut i skogen for å arbeide, eller de er hjemme for å passe på yngre søsken. Noen er også så heldige at de får begynne på skolen, men det er ikke så vanlig. Og da er det som regel guttene som får utdannelse, for jentene må hjelpe til hjemme.

barna må hjelpe til ifra de er små

Fra de er helt unge må barna hjelpe til hjemme. De må hente vann, slå ris, lage mat og passe yngre søsken.

Det er vanlig at barn passer yngre søsken mens mødrene er ute å finner mat

Dette skoleåret håper vi å kunne hjelpe over 400 barn fra fjellandsbyer slik at de kan få skolegang.  Vi har satt som en kriterie at minst 50% av de barna vi hjelper må være jenter. Det er viktig for oss å signalisere at jenter bør ha lik rett på utdannelse som gutter.

Vi møter alltid mange barn når vi kommer til en landsby. Det er kanskje ikke så rart når en kvinne kan føde opp til 17 barn!

Mange jenter gifter seg fra de er 10-13 år. Det kan starte som en liten forelskelse, men hvis gutten så mye som rører ved  jentas hånd, er han i følge tradisjonen bundet til henne og de må gifte seg. Dette henger sammen med en sterk åndetro, og ingen tør å gjøre imot åndenes vilje. I denne kulturen er det heller ikke uvanlig for en mann å ta seg flere koner. Da bor alle sammen i samme hus. Så en mann har gjerne flere enn 15 barn.

Det er viktig for oss å signalisere at jentene skal ha samme muligheter til utdannelse

For oss er det vanskelig å forstå en slik kultur, men for de som har levd slik i mange hundre år er dette alt de vet om. Midt i alt ser det ut som om de vet å sette pris på dagen i dag, og kvinnene har et unikt samhold seg imellom. De drar alltid ut i jungelen i sammen, og venninnene drar sammen ned til elva for å bade og vaske klær hver ettermiddag. Selv om det sikkert er mye vi ikke hadde taklet å leve med som de må, tror jeg at vi kunne ha lært noe av det flotte samholdet de har.

Kvinner møtes ved elva

Kvinner og barn på vei ut i skogen for å plukke sopp og finne frukt

I dag er den internasjonale kvinnedagen og jeg har stor tro på at utdanning til begge kjønn gjør at kvinner i utviklingsland kan få det bedre. Jeg er stolt av å jobbe med disse sterke kvinnene som jeg respekterer så uendelig høyt.

– Marit

Viktig møte i Vientiane

I forrige uke fikk SSL invitasjon til å delta på et møte ledet av den laotiske utenriksministeren. Dette viste seg å være en nasjonal konferanse mellom Den Laotiske Regjering og NGO- er (Non Governmental Organizations) som jobber i Laos.

meeting vte

De fleste på fremste rekke er representanter fra den Laotiske Regjering

Konferansen ble holdt i  National Convention Center i Vientiane og fokuset var å styrke samarbeidet mellom den laotiske regjering og organisasjoner som jobber i landet. Et flott og viktig møte på mange måter.

I pausen fikk SSL mulighet til å prate med vise-utdannings ministeren. Det var flott å høre at SSL har blitt lagt merke til og at vi stadig får positive tilbakemeldinger på arbeidet vi gjør for at flest mulig fattige barn i Savannakhet provins skal få utdanning.

Denne artikkelen er hentet fra Vientiane Times:

http://www.vientianetimes.org.la/FreeContent/FreeConten_Govt.php

  • Marit

 

Norske gjester på tur til Sepon

 

Vi er så heldig å få være med School support Laos på tur ut i jungelen. Det ble en tre-dagers tur i Sepon-distriktet. Der fikk vi være med på flere skolebesøk. Vi fikk snakke med lærere som fikk sin utdanning pga SSL. Mange av de lærerne har vært med på å utvikle landsbyen, ikke bare med skolegang, men også i forhold til dyrking av grønsakshage o.l. I ene landsbyen fikk vi lov å overnatte. Denne landsbyen ligger ca 2 km fra Vietnamgrensen.  Der ble det overnatting ute i hengekøye. Veldig kjekt å få komme så tett innpå lokalbefolkningen og se hvor mye SSL betyr for ikke bare elevene og skolen, men også hele landsbyen.

20180227_171442

Å se barn bli glad for å få mulighet til skolegang er noe man aldri blir lei av å se

 

20180227_114838

Terje deler ut årlig skolepakke til en elev. Denne skolepakken er alt som skal til for at han kan få utdanning

20180228_095309

Hele landsbyen med landsbfsjefen i spissen er samlet når SSL skal ha skolepakke-utdeling. Dette er en festdag og ikke sjelden feires det med at de ofrer en gris eller en geit som landsbyen og SSL spiser sammen.

20180228_095500

Forventningsfulle barn. Før SSL kom til denne landsbyen var det svært få barn som gikk på skolen. Nå, tre år etter vi begynte å støtte barn med skolepakker, går nesten alle barn i skolepliktig alder på skolen. Hurra!

 

received_2003021456687965

I denne landsbyen delte vi ut dyner til alle landsbybeboerne. Om vinteren kan det bli svært kaldt og en dyne kan være alt som trengs til å holde forkjølelse og sykdom unna.

Tusen takk til Satad og Somvilai for uforglemmelige minner.

Hilsen Tore og Terje Heggernes