Her er fortsettelsen av blogginnlegget fra Elina:
Sepon
Den aller sterkeste opplevelsen var å besøke stammebefolkningen i jungelen i Sepon. Vi hadde med en representant fra skolemyndighetene, og Douang (en av lærerstudentene). Douang kommer fra en av stammene inne i Jungelen, og var vår tolk, da stammebefolkningen snakker et eget språk.
Bilturen for å komme inn til landsbyen vi skulle besøke var en stor naturopplevelse. Vi måtte krysse flere elver som nå i regntiden var høyere enn vanlig, og på et strekke var veien rast sammen trolig på grunn av mye regn.
I landsbyen vi besøkte har tiden stått stille i flere hundre år, og det eneste som har forandret seg er at de har fått klær fra SSL, og at det er bygget en skole. Marit fortale om levestandarden og familielivet til stammebefolkningen. Jentene får gjerne sitt første barn i 14års alderen, og de fleste familiene har mange barn. Å føde blir sett på som urent, og jentene blir sendt ut i skogen for å føde. Det er kvinnene som jobber hele dagen ute i jungelen for å finne mat, mennene soser rundt og drikker og røyker, og det er barna som passer på hverandre.
Da vi besøkte familiene ga vi ett klesplagg til hvert familiemedlem, og det ble tatt imot med stor takknemmelighet. Barna virket både skremt og nysgjerrige på hvem og hva vi var, og vi hadde et følge med ca 30 barn etter oss rundt hele landsbygden.
I den ene familien vi besøkte var mor ute i jungelen, og hjemme var det 4 små barn. Han eldste var på skolen, far hadde vært borte, mens 2- og 4åringen var hjemme og passet på en liten baby på ca 1mnd. Marit og jeg fikk holde babyen, og den var trolig rundt 2 kg.
Under skoleutdelingen holdt representanten fra skolemyndighetene en streng preken til elevenes foreldre om skolegang. Da alle barna SSL støtter hadde fått sine skolepakker, fikk resten av barna på skolen (ca 30stk) lov til å velge seg 2 plagg fra alle skoleklærne vi hadde igjen. SSL støtter ett barn fra hver familie av de aller fattigste i landsbygden, men det er helt tydelig at alle barna på skolen trengte nye klær og skrivebøker. Mange av barna virket kjemperedde, og det så ut som at de fleste aldri har fått noe som er nytt noen gang…
Det er virkelig beundringsverdig at en jente (Marit) på min egen alder startet dette for ca 11 år siden. At det i dag er ca 500 elever i alle aldre som får direkte støtte til skolegang fra SSL er utrolig. Engasjementet til både Marit og Ole Christian er åpenbart, og det er fantastisk å se at deres arbeid allerede har skapt store ringvirkninger.
Det fikk jeg bevitnet da vi var i Sepon og møtte to av jentene som har fått lærerutdannelse ved hjelp fra SSPL. I landsbyen der Ngan har fått jobb har de aldri hatt skole før, og innbyggerne bygget skolen da de fikk vite at de ville få mulighet til å få en lærer. Det er var et enkelt bygg på ca. 50kvm. Her underviser Ngan nå det første kullet som har fått skolegang i denne landsbygden. Elevene var fra 6år og oppover, og klasserommet var fullt. Det betyr at ved at Ngan har fått lærerutdannelse fra SSPL, har en hel landsby fått skole…
(Det bør Marit være veldig stolt av)
Jeg har også vært så heldig å fått være med Ole Christian på en del sosiale begivenheter i Savannakhet. Jeg har spist nydelig laotisk mat, vært på markedet, og møtt mange hyggelige mennesker. Vi har vært på diskotek en kveld, og i en bursdagsmiddag hjemme hos en lærer i byen med påfølgende karaoke.
Tusen takk for meg, og takk for alt dere gjør for barna i Laos!
Mvh. Elina Ruud
Takk for hjelpen og et hyggelig besøk, Elina!
School Support Laos 