Chintala (uttales Djintala), er ei skjønn jente på 24 år. Hun går nå inn i sitt tredje år som lærer og hun underviser alle fag for første klasse. Det kan i utgangspunktet høres overkommelig ut, selv med 34 innskrevne elever. Jeg ber henne forklare litt om skolehverdagen, og hun forteller følgende:
“I stammelandsbyen jeg jobber i, er barna vant til å jobbe og ta ansvar. Mange førsteklassinger har ansvaret for yngre søsken mens mor og far er i jungelen for å finne mat. Siden barna ønsker å komme på skolen, tar de med seg de yngre søsknene. I tillegg er det flere av de eldre barna på skolen som kommer uregelmessig. De må hjelper foreldrene å arbeide, og etter uker i arbeid på risåkeren kommer de tilbake på skolen. Vi lærere ønsker å ta imot de, men de må da få undervisning sammen med mine førsteklassinger. Noen dager kan det være så få som 30 elever som kommer i klassen min, mens andre dager opp til 70!”
Chintala jobber i en landsby der familiene er fattige og de lever fra hånd til munn. Mange barn kommer sultne på skolen og hun forteller at da noen av elevene uteble fra skolen flere dager på rad uten å gi beskjed, gikk hun hjem for å se hva som var grunnen. Det viste seg at foreldrene ikke greide å finne nok mat så barna måtte gå ut i jungelen og finne seg mat selv.
“Jeg blir alltid overveldet når jeg ser at svært fattige barn gjør en så stor innsats på skolen. Mange barn har store vanskeligheter med å komme seg over elva på vei til skolen når det er regntid. Allikevel gjør de sitt ytterste, og innsatsen er alltid stor.”
Fra jeg var liten drømte jeg om å bli lærer! Dere som har støttet SSL har gjort denne drømmen mulig for meg. Jeg tenker ofte på at jeg lever i en drøm og jeg har bestemt meg for å gjøre det ytterste for at barna skal forstå det jeg underviser og at de skal bli flittige elever.I regntiden er det vanskelige forhold. Det er mange huller i taket på skolen så når det regner blir barna våte.
Vi har et godt lærerfelleskap på skolen. Den ene læreren fødte tvillinger for en stund siden. Av og til tar jeg meg av tvillingene samtidig som jeg underviste elevene hvis kollegaen min var ute på annet arbeid. Vi lærerne har det fint sammen og hjelper hverandre.
Alle fem lærerne bor i en liten lærerbolig. Landsbybefolkninga kommer med mat til oss hver dag, eller så blir vi invitert med hjem for å spise med dem. De har et stort hjerte og vet å sette pris på oss selv om de er veldig fattige.”
- Marit
School Support Laos 