En av hovedaktivitetene til Skoleprosjektet er å gi stipend til studenter som kommer fra etniske minoriteter, stipend til å ta utdannelse som lærer. Når vi velger ut studenter som får stipend, så er det alltid flest gutter å velge fra. Årsaken til dette er at kulturen i samfunnet studentene kommer fra, tilgodeser menn i stor grad. Fra et vestlig perspektiv vil vi nok gjerne si at det er ubalanse mellom kjønnene, en ubalanse som menn kommer best ut av. Kvinner jobber mest og har alt ansvar for barneoppdragelse, mens menn er sjefen i huset og har alle viktige posisjoner i samfunnet.
Som en utenlandsk organisasjon skal vi være varsom med å presse på store endringer. Det å påstå at vi vet bedre hvordan de bør oppføre seg er en ganske arrogant holdning, og om vi personlig har slike meninger så kan vi ikke la det komme til uttrykk i arbeidet vi gjør. Men i arbeidet vi gjør, så ønsker vi å behandle kvinner og menn så likt som mulig, og vi tilstreber en kjønnsbalanse både når det gjelder skolebarn som får hjelp fra oss og studenter. Det er en utfordring å finne nok jenter å gi stipend til når vi velger ut studenter som skal få stipend til lærerutdannelse. Av seks nye studenter fra denne gruppen nå i høst var to jenter.
En av de jentene heter Tomma og kommer fra et distrikt som heter Thabangthong. Tomma og en gutt som heter Njuen er de første to vi gir stipend til fra dette distriktet. Det ligger om lag 150 km fra Savannakhet, og de siste 35 km er vanskelig framkommelig. Faktisk har veien vært helt ødelagt i hele regntiden, så vi har ikke fått mulighet til å besøke familiene deres før nå når regntiden er forbi. Denne uken kom vi oss av gårde, og fikk truffet familien til begge studentene.
Tomma er blant de yngste i en søskenflokk på 8. Moren hennes døde da hun var et lite barn og faren hennes fant seg raskt en ny kone. Tomma begynte i første klasse på skolen i landsbyen sin da hun var 8 år. Hun var flinkere enn de andre i klassen, og allerede fra andre klasse begynte hun å gå på en større skole i en liten by 20 km fra der hun bodde. Her gikk hun ut barneskolen, og etter det fikk hun et statlig stipend til å gå på ungdomsskole i Savannakhet. Hun var da 13 år, og etter at hun flyttet til Savannakhet har hun besøkt familien sin kun et par uker hvert år. Hun fullførte ungdomsskolen nå i vår og fikk da stipend fra oss slik at hun kunne begynne rett på lærerhøyskolen.
På vei til landsbyen hennes fortalte Tomma meg at hun og ei annen jente var de eneste jentene fra hennes landsby og de fem nabolandsbyene som hadde gått mer enn tre år på skole. Alle de andre jentene hun kjente hjemmefra hadde giftet seg da de var 14 år. Hun er veldig bevisst på at hun vil bli lærer slik at hun kan bidra til at distriktet hun kommer fra kan få en bedre utvikling.
I landsbyen ble vi tatt godt i mot av faren, stemoren og andre slektninger av Tomma, og de var veldig takknemlige for at vi gir stipend til henne. Faren signerte kontrakten med fingeravtrykk, en kontrakt som forplikter oss å gi Tomma 3 års utdannelse slik at hun blir barneskolelærer, og som forplikter Tomma å fullføre utdannelsen.
Ved å bli lærer får Tomma respekt i samfunnet hun er en del av, og hun vil bli et forbilde for andre jenter. Vi er glade for å kunne støtte henne med denne utdannelsen.
School Support Laos 