Hektisk uke

Den siste uken har vært ekstra travel for oss i School Support Laos. Vi har vært på tilsammen 34 hjemmebesøk og hatt pakkeutdeling ved skolene Nongdoen, Dongnakham, Nongphue og Phonsavanh Nua.

Småsøsken på pakkeutdeling.

I tillegg til å besøke alle nye familier som kan være aktuell å begynne å støtte, besøker vi også alle familier som er inne i prosjektet minimum hvert tredje år. Dette er for å følge opp hvert enkelt barn, vise at vi bryr oss om dem og kunne følge utvikling i hver enkelt familie. For et bistandsprosjekt er dette ganske unikt – tenk å ha førstehånds kjennskap til hvert eneste barn man hjelper! Og det er også en viktig grunn til at vi ikke ønsker at prosjektet skal vokse seg for stort heller, for da å miste denne unike kontakten.

Over åkre og enger.

Hjemmebesøk er utrolig spennende og inspirerende. Alle hjem man besøker byr på sine unike historier og man vet aldri hvilke inntrykk man sitter igjen med. Man møter syke, gamle, unge, håpefulle, viljesterke og varme mennesker. Man møter nyskjerrige naboer, slekt og venner. Man møter små trehus, halvbygde hus, vindskjeve hus, trekkfulle hus, rene hus og skitne hus. Man må kanskje gå lengre enn man hadde trodd, over rismarker og enger, gjennom landsbyer, gjennom gjørme, kratt og støvete sand. De vi har møtt har delt raust av det lille de har, og vi har fått med oss kokosnøtter, bananer, insekter, brus, vann, epler og papaya i gaver. At de er utrolig takknemlig for den hjelpen de får, er det ingen tvil om.

Ole Christian intervjuer en familie.

Kjørbar vei har fått en ny mening…

På vei til en familie.

Det er alltid noen familier, barn og historier som gjør ekstra inntrykk. Et av barna vi møtte var en jente på 6 år som heter Doangjai. Hun hadde en bror på 11 år og en søster på 8 år. Moren hennes på 34 år var syk og hadde store smerter i magen og problemer med å gå. De hadde ikke penger til legehjelp eller medisiner. Doangjais far var dagsarbeider og for tiden bortreist til Palangsai, en landsby 50 kilometer unna Savannakhet, der han jobbet med innhøsting av ris. Under hele intervjuet satt moren og kjempet mot gråten, og man kan bare forestille seg hvor fortvilet og bekymret hun var både for seg selv og barna hennes.

Donangjai sammen med moren sin.

I nabohuset bodde en annen jente, Suksavanh, på 9 år. Foreldrene hennes var skilt og faren hadde stukket av. Moren hennes var også dagsarbeider og jobbet nå med innhøsting av ris i Palangsai. Hun dro ofte bort for å jobbe og Suksavanh og storesøsteren hennes på 14 år bor for det meste alene. De fikk litt penger av moren og noen ganger litt mat av naboene, ellers leter jentene etter mat i skogen.

Suksavanh sammen med naboene.

Suksavanh og Doangjai sammen med sine søsken på pakkeutdeling.

I løpet av uken har til sammen 72 barn fått skolepakke. Suksavanh og Doangjai og alle de andre barna lever fortsatt under vanskelige forhold. Gjennom School Support Laos har de i hvertfall fått en mulighet til å ta utdannelse og bygge seg en framtid.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: