Gjesteblogger Håvard Larsen har sammen med sin kone Liv Sørland vært på besøk hos oss i 5 dager. Her kommer del tre av Håvards betraktninger:
Marit Ngamchalad og Ole Christian Rousing er søsken, i dag 37 respektive 34 år. I 1999 reiste de på ryggsekktur i Asia til 7 land bl.a. Thailand, Bangaladesh og Laos. Marit ble under reisen veldig opptatt av å gjøre noe for de fattige i Savannakhet som er Laos sin nest største by med ca 100.000 innbyggere.
De så mange sultne barn, men de skjønte også at ga de barn mat var de like sultne noen dager senere. Et langsiktig tiltak ville være å gi barna mulighet til å gå på skolen. De fikk etterhvert kontakt med skolekontoret som fortalte at skolen var gratis, men elevene måtte selv skaffe seg skoleuniform og bøker. Dette er det mange som ikke har råd til slik at en del barn aldri kommer på skolen, mens andre barn for 2 til 3 års skolegang. Da tar foresatte dem ut fordi de kan lese, skrive og regne litt, og de vil heller at barnet skal skaffe inntekter i stedet for å være en utgift.
På dette grunnlag ble School Support Laos etablert. Marit begynte å jobbe som frivillig i slummen i Bangkok der hun innhentet mange erfaringer. Marit traff sin mann, Satad som er Thai, allerede i 1999, og de giftet seg i 2002 og har bosatt seg i Mukdahan som er på thailandsk side av Mekong elven der hvor Savannakhet ligger på laotisk side.
Helt fra den spede starten i 1999 har School Support Laos vært opptatt av at praktisk talt alle innsamlede midler skal gå til barna. Administrasjon skal være på et absolutt minimum. School Support Laos har f.eks. ikke hatt kontor før nå i 2011. Årsaken til eget kontor er at myndighetene krevde det. Egen bil er en gave fra en sponsor som har sett selv at å bevege seg fra Savannakhet til Sepon med mortorsykkel eller Thuk Thuk med mye varer er vanskelig. Sepon kom inn i bildet etter en helgetur Marit, Satad og barna hadde for få år siden. Sepon er et svært fattig distrikt ca 200 km øst for Savannakhet, nære grensen til Vietnam. Det er spesielt fattig i de høyere liggende strøkene.
School Support Laos følger i dag opp ca 500 elever. Skolesystemet i Laos er slik at det er 5 års barneskole og 7 års ungdomsskole før fagutdannelse starter. Barna kan begynne på skolen når de er 6 år, men det er stadig svært ulik alder på hvem som starter i første klasse. School Support Laos ønsker å følge opp barna fra de blir «funnet» til de avslutter skolen, helst etter fullført alle 12 årene. Det er skolenes rektorer sammen med lærerne som innstiller elever de mener er så fattige at de ikke klarer å fortsette. Disse elevenes foresatte gjør så Marit eller Satad eller Ole Christian (eller flere av dem sammen) et hjemmebesøk hos sammen med rektor og lærer ved aktuell skole. (Se egen artikkel om et par slike hjemmebesøk.) Hjemmebesøk er utrolig viktig fordi prosjektet skal forstå i hvilket miljø barnet er, skape dialog mellom foresatte, barnet, skolen og prosjektet og eventuelt luke ut om det er foretatt uriktige prioriteringer av skolens ansatte.
Myndighetene i Laos har bestemt at alle skal få gå på skole og at skoler skal bygges slik at dette er mulig. Utfordringen er at ute i distriktene er det ikke lærere slik at disse skolene blir stående tomme. Derfor har School Support Laos satt i gang 3 årig lærerutdanning i Sepon og de første 18 lærerne ble ferdig uteksaminert våren 2011. Mange av disse lærerne har startet opp som eneste lærer i et nytt skolebygg med 40 til 50 elever i alle aldre. Vi skal forøvrig i dag, 01.oktober 2011, ha besøk av 16 lærerskolestudenter som vi skal spise lunsj sammen med.
Marit og Satad Ngamchalad bor som nevnt i Mukdahan og reiser over til Laos og jobber så ofte som mulig. Ole Christian Rousing har tatt 14 måneder permisjon uten lønn fra sin jobb i EDB ErgoGroup og jobber nå på heltid i Laos frem til april 2012. Somchai er heltidsansatt thai som nå er i Norge på ett år skoleutveksling 2011/12 ved Hald International i Mandal. Han var en av 2 studenter som fikk plass blant søkere fra Thailand. Siste tilskudd er Linn-Beate Jektvoll, 30 år fra Tromsø. Hun har på eget initiativ tatt seg til Savannakhet for å arbeide i prosjektet i 5 måneder sammen med Ole Christian og de andre. Linn-Beate var her på skolebesøk i 2005 og har etter det ønsket å komme tilbake for å gjøre en større innsats enn å bare være sponsor.
Marit, Satad, Ole Christian, Somchai og Linn-Beate gjør altså dette mulig. De gjør en fantastisk innsats med stort hjerterom, stor medmenneskelighet, men de er også tydelige på at de gjør dette for barna, deres familier og på den måten bygger landet.
Skal School Support Laos kunne hjelpe alle disse barna, utdanne lærere, gi litt klær eller en dyne til de som ikke har det, må de ha sponsorer. Å hjelpe et barn i Savannakhet by med skolemateriell for et år koster 300 norske kroner. En lærer i Laos tjener ca 460 norske kroner i måneden (selv om det er høy status å være lærer). Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.
Det du gir til School Support Laos kan jeg garantere går til de som trenger det mest og ikke til administrasjon eller myndighetene.
01.oktober 2011, Håvard Larsen
School Support Laos 