Gjesteblogg: På hjemmebesøk i Savannakhet

Håvard forteller videre om opplevelsene i Laos.

Vi har gjort 14 hjemmebesøk, 14 unike hjemmebesøk. Her skal jeg fortelle om 2 av dem.

Tippagarn & Nong

Her hjelper School Support Laos to barn. Normalt hjelper de bare ett barn pr familie, men her har de gjort en unntak.  Tippagarn er en jente på 7 år om går i andre klasse, mens broren Nong er 11 år og går i fjerde klasse. De er i alt fem søsken. Foreldrene ble skilt like etter at det yngste barnet ble født og begge forlot så familien. Siden har ingen av barna hørt fra noen av dem.

Redningen for Tippagarn og Nong ble en grandtante og hennes mann. De har selv ingen barn da alle tre døde like etter fødselen. De har et «hus» på ca 30 kvadratmeter. «Huset» står på påler, har 1 soverom, oppholdsplass og et sted å lage mat. De har ikke strøm og de har ikke klart å skaffe seg bølgeblikktak slik at når det regner (og det regner mye i regntiden), blir alt vått.  Grandtanta og onkelen hadde tatt til seg et barn tidligere som nå er en ung kvinne på 21 år. Totalt bor det 9 personer i huset. Onkel er gammel er døv og ute av stand til å arbeide. Dermed blir det få til å skaffe inntekt til husstandens 9 medlemmer.

Tavisin

Tavisin går i andre klasse, alder er ukjent, men trolig 7-8 år. Tavisin og hans to eldre brødre på 10 og 13 år tas vare på av sin nesten blinde bestemor på nesten 80 år. Det er bare henne og de 3 guttene. Hennes største frykt er at hun skal dø fra de 3 guttene. Hun vet ingen som kan ta vare på dem.

Også her skilte foreldrene seg. Det skjedde når Tavisin var ca ett år og siden har ingen hverken sett eller hørt fra de. Bestemor kan ikke jobbe, de bor i et hus på ca 25 kvadratmeter hvor spesielt kjøkkenet er i ferd med å bryte sammen. De har ikke strøm, men har heldigvis bølgeblikk på taket slik at de har le for det verste regnet. I dag livnærer de seg ved at en fattig bror av bestemor gir restene av sine måltider til de 4 i denne familien.

Her gjorde School Support Laos et unntak. Vi kjørte til markedet i Savannakhet og handlet 10 kg ris, olivenolje, noe hermetikk, egg og en kjele. Når det er skoleutdeling, må foresatte stille på skolen. Den nesten blinde bestemora kunne ikke stille på skolen når Tavisin fikk sin skolepakke, så vi tok med oss Tavisin etter utdelingen til hans hjem. Her overleverte vi skolepakken, maten, kjelen og et brukt byggesett for barn fra Norge. Det viste seg at dette var den første kjelen familien hadde i sitt hus (de har bodd der i 10 år), og det viste seg at Tavisin for første gang i sitt liv hadde fått en egen leke. Han strålte! Bestemoren strålte ennå mer for alt vi gjorde for familien. Hun ønsket å gi oss noe som viste hennes takknemlighet, men hun hadde ingenting å gi. I stedet ba hun for oss (!) og håpet at det skulle gå bra med oss alle.

Er disse 2 historiene unike?

Absolutt ikke. Alle de 14 hjemmebesøkene vi fikk være med på har sin historie. Det som er svært gledelig å se, er at de eldre elevene vi har møtt under skolepakkeutdeling for et nytt skoleår og som har vært støttet av School Support Laos gjennom flere år, viser en fantastisk utvikling. De vokser opp, lærer mer og mer, og ikke minst de tar vare på og hjelper storfamilien så godt de kan. Det viser at det ikke er så mye som skal til for at flere skal få det bedre.

01.oktober 2011, Håvard Larsen