Lærerstudenter i praksis

En viktig oppgave for Skoleprosjektet er å gi støtte til utdanning av lærere med minoritetsbakgrunn som kommer fra fjellområdene øst i Savannakhet provins. For tiden støtter vi 26 lærerstudenter, og de studerer ved Teacher Training College i Savannakhet. Vi har jevnlig oppfølginsmøter med dem og da vi traff dem denne uken hadde 18 av dem akkurat kommet tilbake fra syv uker praksis ved ulike skoler i Savannakhet provins. Vi ba noen av dem fortelle om erfaringene de hadde gjort seg i praksisperioden.

Khampoy

Khampoy var veldig glad for å få praktisk erfaring fra undervisning. Før praksisen var hun usikker på om hun var klar for å være lærer for en skoleklasse. Sammen med de 17 andre som har vært i praksis er hun ferdig med studiene i juni og skal da søke jobb på barneskoler. Khampoy lærte mye av praksisen, og føler seg nå trygg på at hun er moden for å begynne som lærer. Vi spurte henne hva det vanskeligste med praksisen var, og fikk til svar at “Jeg har så mye på hjertet, det er så mye jeg vil lære bort til barna, og det kan være frustrerende å venne seg til et tempo som gjør at de får med seg det som undervises”.  Hun forteller videre at landsbyen der hun jobbet er fattig og skolen har stor mangel på lærebøker. Hun måtte derfor forberede alle timene godt på forhånd og basere all undervisning på egne notater.

Khampho

Khampho underviste på en skole med 154 elever fordelt på seks klasser. I en av klassene han underviste i, var det store problemer med disiplin og det faglige nivået blant elevene var dårlig. Han forteller at han måtte jobbe mye med å få elevene til å følge med i undervisningen. Etter hvert lærte han seg å få elevene til å komme opp til tavlen og løse oppgaver foran hele klassen. Hvis de greide oppgaven ble de belønnet med en blyant eller spesiell ros. Hvis de ikke klarte oppgaven fikk de føle på konsekvensene av ikke å følge med i timen.

Når studentene er i praksis, sitter det en erfaren lærer å observerer i klasserommet. Etter endt undervisning får studentene tilbakemelding på hva som fungerte og hva som ikke fungerte. Før undervisningen starter må de utarbeide en rapport om hvordan de har tenkt å legge opp timene. Undervisningsopplegget må så bli godkjent av observatøren før studenten kan starte undervisningen. I løpet av de syv ukene praksisen varer, underviser studentene i alle de fem årstrinnene som til sammen utgjør barneskolen i Laos.

Kamfuang ogLamngoen

Kamfuang og Lamngoen hadde praksis sammen på en stor skole med 346 elever. Skolen har 10 kvinnelige og 3 mannlige lærere. Disse 13 lærerne underviser 12 klasser fordelt på 5 klassetrinn. De fikk også bryne seg på vanskelige elever og Lamngoen forteller at han brukte mye tid på å snakke med elevene. I enkelte tilfeller var det også nødvendig å besøke foreldrene til elevene og diskutere utfordringer som elevene har på skolen.

Det var inspirerende å høre på erfaringene studentene hadde gjort seg i praksisperioden. Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i følelsen man får når man nærmer seg avslutningen av studiene og det kun er noen få måneder til man faktisk skal begynne å jobbe. Med denne praksisen ser det ut til at disse studentene har fått litt ekstra trygghet før de om ikke lenge blir lærere på heltid.

Ole Christian