Gutten som ikke hadde sykkel

Gai er en gutt på ni år som bor i en landsby i utkanten av Savannakhet. Han begynte i første klasse i fjor høst etter å ha blitt inkludert i Skoleprosjektet. Han kommer fra en familie som er spesielt fattig. Foreldrene bodde opprinnelig i fjellområdet nær grensen til Vietnam, og de tilhører den etniske gruppen Bru. For fem år siden fikk faren problemer med øynene, så familien solgte alt de hadde og dro til Savannakhet for å oppsøke legehjelp. Om det skyldes at sykdommen var kommet for langt eller at han fikk dårlig behandling på sykehuset fordi han er Bru vet vi ikke helt sikkert, men etter legebesøket gikk det ikke lang tid før han ble blind. Fra før hadde moren til Gai deformerte ben, sannsynligvis som følge av polio. Familien hadde et vanskelig liv, og de levde av å tigge på markedet. For å komme seg til markedet fulgte Gai faren hver dag på den åtte kilometer lange veien.

Til tross for den vanskelige situasjonen familien er i, skjønner de viktigheten av at Gai går på skolen. Så når Gai nå er begynt på skolen, må foreldrene komme seg til markedet for å tigge på egenhånd. De gjør de ved at moren sitter i en hjemmelaget rullestol som faren skubber framover. Moren forteller hvor de skal gå, og på den måten kommer de seg fram og tilbake hver dag.

I Skoleprosjektet møter vi mange som har det vanskelig, og vi ønsker å gi barna i familien en bedre framtid ved å gi dem utdanning. Denne familien er i en spesielt vanskelig situasjon, så i tillegg til å sørge for at Gai går på skolen, gir vi familien en sekk ris med jevne mellomrom. For et par uker siden leverte vi en sekk ris. Da fortalte faren at han hadde kjøpt en sykkel til Gai fordi skoleveien er lang, varm og trafikkert. Han hadde betalt 70 kroner for en sykkel som viste seg å være i en svært dårlig forfatning. 70 kroner er veldig mange penger for familien.

På denne turen hadde vi med oss et par fra Norge. De så at Gai trengte en ny sykkel og bestemte seg for å betale for en ny sykkel. Denne uken besøkte vi derfor Gai og familien på nytt for å levere sykkelen. Vi kom til familien litt før fire om ettermiddagen. Barneskolen i Laos varer til klokken fire, og siden Gai måtte gå hele veien hjem, kom han ikke før klokken var nesten fem. Og gjett om han ble glad da han fikk se sykkelen!

Som alle niåringer som får sin første sykkel er han stolt over sin nye sykkel, og nå blir det enda litt greiere å dra på skolen for Gai.