Skolens tre måneder lange sommerferie er lagt til juni, julig og august. Og det er nok ingen tilfeldighet. Dette er nemlig sesongen for å plante ris i rismarkene, og da må små som store hjelpe til.

Først må jorda pløyes flere ganger til den bli myk og porøs. I Laos er fortsatt vannbøffelen vanligst å bruketil dette arbeidet, og bare noen få velstående storbønder har mulighet til å kjøpe en ”motorbøffel”.
Når regntiden har begynt og jorda er bearbeidet, skal det settes i gang med hovedarbeidet, nemlig plantinga. Risplantene settes ned i små bunter på rette rekker. Dette arbeidet krever en sterk rygg, og mange må plante i flere uker og kanskje en måned før de er ferdige. Det er vanlig at familier slår seg sammen for å hjelpe hverandre. Alle går sammen om en families risåker denne uken, og den neste familien neste uke. Noen ganger må man leie inn arbeidere og da kan man få ca 30 nkr for en hel dags arbeid. Mange bygger små åpne hytter som de bor i de ukene de jobber i åkeren.
Laotere er et veldig vennligsinnet folkeslag, og da vi stoppa og spurte å få ta noen bilder av en familie som planta ris, var det selvsagt helt greit.
Det er varmt å være ute i stekende sol og 40 graders varme, så noen av barna tok seg likesågodt en dukkert for å kjøle seg ned.
Noen ungdommer fiska i bekkene langt risåkeren mens foreldrene planta ris. Småfisk er også mat!
– Marit
ser ut som en hard jobb. Lurer på om risplukkerne får mange myggstikk?!