I går var mitt første besøk i et slumlignende område noen kilometer utenfor Savannakhet by. Vi skulle på hjemmebesøk til en familie som ønsket støtte fra oss slik at gutten deres kan gå på skolen. Området lå ved en av de store sageriene og ville være vanskelig å finne hvis man ikke visste om dette området. Ca 40-50 hus stod tett i tett og under husene rant det små elver med svart illeluktende vann. Bakken var dekket av svart, gjørmete aske etter masse kullbrenning over lang tid. Denne slummen består av fjellfolk som har kommet inn til byen for å søke en ny start for familien. Selv om mange har bodd her i flere år er det slettes ikke alle som snakker laotisk. Njalan var med oss, og han snakka med familien på deres lokale stammespråk.
Det verste synes jeg det var å se små barn gå barføtt rundt i den gjørmete aska. Mange hadde sår oppover føttene, og barna så til å gå rundt uten at de voksne brydde seg. Det var få kvinner å se og vi ble fortalt at de var ute for å se om de kunne finne noe å jobbe med for dagen slik at familien kunne spise mat om kvelden. Mange menn var hjemme. Noen satt i grupper og drakk og spilte kort.
Vi ble fortalt at mellom 30 og 50 barn i dette området er i skolepliktig alder, men går ikke på skolen. Vi ønsker å gjøre noe med dette i samarbeid med skolemyndighetene.
Vi trenger stadig nye givere, og vi vil samtidig takke alle dere som er med å støtter arbeidet vårt. Sammen er det faktisk mulig å gjøre en forandring i livet til mange, mange barn!
– Marit
School Support Laos 