Denne flotte ungdommen har vært i prosjektet vårt i åtte år nå. Vi har fulgt han siden han gikk på barneskolen og nå tar han videregående utdannelse. Han er en av seks søsken og jeg husker veldig godt da vi besøkte de hjemme for syv-åtte år siden. Det var en av de familiene som har gjort stort inntrykk på meg. Vi traff mora i det lille huset de bodde i ute på rismarka. Mannen hadde ganske nylig forlatt henne og hun hadde nå aleneansvaret for de seks barna. Jeg kan huske hun gråt da hun fortalte meg at dagen før hadde de spist to krabber som de fant i rismarka, samt et speilegg. Det var middagen for mor og seks barn. Hun hadde ikke noe fast arbeid og tok bare det som måtte dukke opp. Den kvelden husker jeg det var vanskelig å sove.
Hvert år møtte vi igjen denne familien, og vi hjalp tre av barna hennes slik at de kunne få seg en utdannelse. To av barna sluttet etter barneskolen. De måtte ut i arbeid for å hjelpe mor. Igjen var eldstemann, og det skulle vise seg at han har et mål om å fortsette å studere også etter videregående slik at han senere kan få seg et yrke.
I fjor fikk vi vite at mora hans hadde giftet seg på nytt, og at hun døde da hun skulle føde sitt syvende barn. Naboer fortalte at hun var så sliten og at det så ut som om hun bare ga opp. På landsbygda er det fortsatt vanlig å føde hjemme, og det blir ofte sjebnesvangert hvis det skulle oppstå alvorlige komlikasjoner.
Det positive i denne historien er at en onkel har tatt seg av alle søskenene. Han er svært arbeidssom og det virker som om barna har det godt hos ham. Onkelen jobber som snekker, og etter å ha spart opp penger har han nå endelig kunne bygge et fint hus til seg selv og onkelbarna. Det er fint å se at barna får god omsorg. Jeg har ofte vært imponert over hvordan de tar seg av hverandre i denne kulturen. Det finnes veldig få gatebarn i Laos og grunnen er at familie, venner eller til og med naboer tar seg av barn som av en eller annen grunn blir foreldreløse. Det er virkelig noe å ta av seg hatten for!
– Marit
School Support Laos 