På gresset utenfor skolen i landsbyen Ladhor forteller to SSL-lærere helhjertet om det å jobbe som lærer. Lærersituasjonen deres er ganske ulike, men de møter også på ganske like utfordringer selv om de jobber i hver sin landsby.

Til venstre står Kamfong. Hun er 23 år og kommer opprinnelig landsbyen Lat Sang, som er i nærheten av skolen vi er på i dag. Til daglig jobber hun i landsbyen Nam Kham, noe hun har gjort siden hun ble ferdigutdannet i 2016. Kamfong forteller at hun ble lærer fordi hun opplever at det er stor mangel på kunnskap i landsbyen, og ved å være lærer får hun bidra til landsbyens utvikling.
Indakeaw er 29 år, og ble ferdig utdannet lærer i 2014. I dag både bor og jobber hun i landsbyen Ladhor, som også er hennes hjemlandsby. Da hun selv var barn og bodde hos bestemor, så hun mange barn som ikke gikk på skolen. Hun ønsket derfor å bli lærer for å kunne gi flere barn muligheten til skole og utdanning. Allikevel forteller hun at hun ikke hadde noen forventninger eller mål med skolegangen da hun selv gikk på skolen, men at dette endret seg da SSL kom inn i landsbyen og hjalp henne. Da så hun mulighetene, og hun ville gripe den. Indakeaw sier at hun sikkert hadde endt opp med å gifte seg tidlig, sluttet på skolen og jobbet på rismarken hvis hun ikke hadde grepet den. I dag er hun statsansatt som lærer.
Som nevnt opplever Kamfong og Indakeaw ulike utfordringer. Den største forskjellen er at Kamfong fortsatt jobber gratis som lærer – som volontør. Dette er en vanlig ordning for å vise forpliktelse til læreryrket før man kan bli statsansatt og får full lønn. Utfordringen til Kamfong er at hun har jobbet gratis i to og et halvt år, og hun vet ikke når hun kan gå over til å bli statsansatt. Mannen hennes er volontør, som betyr at husholdningen er uten lønn.
Kamfong forteller at de løser den økonomiske situasjonen ved å gå i skogen og finne mat i helgene som de enten spiser selv eller selger videre. Det hender også at hun kan tjene litt penger ved å blant annet lage feiekoster. Ydmykt legger Kamfong til at det hadde vært fint om skolen kunne gitt henne et lite honorar i måneden.
Et annet aspekt ved å være volontør er at kvinner ikke er likestilt med menn eller andre statsansatte. Kamfong forteller at dette er spesielt vanskelig når hun snakker med foreldre om viktigheten av at barna deres går på skolen, og opplever at hennes perspektiver eller meninger ikke betyr noe. Hun legger til at dette vil endre seg når hun blir statsansatt som lærer.
Vi ber Kamfong og Indakeaw fortelle litt om utfordringene ved det å være lærer. Det første Kamfong forteller er at det er vanskelig å hjelpe elevene til å forstå fagene. Særlig fordi elevene snakker et stammespråk som heter bro, og alt pensum er på laotisk. Heldigvis for Kamfong er bro hennes eget stammespråk, men det er allikevel tidkrevende og utfordrende arbeid.
Videre opplever både Kamfong og Indakeaw at det er utfordrende imøte med foreldre som ikke er enige i viktigheten av skole og utdanning. Dette fører ofte til at foreldrene heller vil at barna skal ut og finne mat eller jobbe for å tjene penger til familien. I tillegg vil noen foreldre at barna skal være hjemme og passe yngre barn for at foreldrene kan jobbe ute. Det er særlig jentene som blir værende hjemme, mens guttene får gå på skolen. Bak dette ligger det også ofte en forventning fra foreldrene om at jenter ikke vil kunne få jobb eller videre utdanning.
En annen viktig utfordring er når elever slutter. De forteller at noen gifter seg allerede i 12-13 års alderen og flytter til andre landsbyer.
Det er ikke bare utfordringer på landsbyskolene i Laos, men også mye glede, leke og positiv utvikling. Kamfong og Indakeaw forteller at de har sett særlig økt likestilling av jenter siden de selv gikk på skole. I tillegg ser de at flere barn går på skolen, og at de begynner tidligere. Før SSL begynte å hjelpe landsbyen var det vanlig at barna begynte på skolen når de var 8 – 9 år, men nå begynner de gjerne når de er 6 år. De er også overrasket over hvor mange foreldre som nå støtter barnas skolegang.
Vi beundrer Kamfong og Indakeaws engasjement og lærerhjerte, og vi er utrolig takknemlige for å kunne følge de!
