I forrige uke kom en av SSL sine lærere innom kontoret. Han hadde brukt 4 timer med scooter på en egentlig ufremkommelig vei, etterfulgt av 5 timers busstur, for å fortelle om ulike utfordringer ved skolen han jobber på.
Tilleggsinfo: I Laos må ferdigutdannede lærere jobbe gratis i 2 år for å vise forpliktelse før de får lønn. Av en eller annen grunn er Bounthan på sitt 3. gratisår, noe flere lærere opplever for tiden. Kan også legge til at lærerne blir plassert vilkårlig rundt i provinsen avhengig av hvor det er behov. Vi prøvde i fjor å reise til landsbyen Bounthan jobber i, men det er så vanskelige veier at vi måtte snu. Vi skal prøve igjen i februar!
Det er vanlig at landsbyene har et eget hus til lærerne. Bounthan forteller at han bor i en enkel hytte med bambusvegger, og at alt blir vått dersom det regner. Det blir også veldig kaldt om vinteren, og det blåser tvers gjennom veggen. Siden han ikke får lønn, og landsbyen er såpass fattig at de ikke har mye til overs til landsbyens lærer, må han også finne maten selv.
Målet med besøket hans var å fortelle at de 54 elevene på skolen hans ikke har noen ting. Ingen bøker, skrivebøker, skrivesaker eller uniform. Lærerne har heller ikke fått lærebøkene som staten i utgangspunktet skal sørge for, og opplever det utfordrende å undervise i alle fag uten hjelpemidler. I tillegg har få barn klær som dekker hele kroppen, noe som gjør det vanskelig i de kalde månedene. Og da mener jeg ulltøykaldt.
Vi har kjent Bounthan i over 6 år, og vi har lært at han har et stort hjerte for elevene og sitt lærermandat. Med et norskt utgangspunkt er det vanskelig å sette seg inn i hverdagen hans: jobbe gratis, bo i en stråhytte og samtidig leve fra hånd til munn. I tillegg tar han seg tid og råd til å reise helt til kontoret vårt for å dele – til det beste for hans elever.
Til hjemturen fikk han med seg 100 kladdebøker og 140 blyanter som en midlertidig løsning fram til vi skal besøke landsbyen i februar.