I 3 uker fra slutten av Januar til midten av Februar så hadde 6 studenter fra NTNU – 2 jenter og 4 gutter, prosjektperiode hos SSL. Dette er vår opplevelse:
«Sitter du eller jeg på planet?» «Du satt der i stad, nå er det min tur!». Cirka sånn fortonet den første samtalen vår etter vi kom fram til grensen mellom Mukdahan og Savannakhet. Det å sitte på planet på pickupen når man skulle noe sted var den første kulturforskjellen vi møtte da vi ankom. HELT uaktuelt i Norge. Helt normalt i Laos.
På dag 2 så dro vi på marked. Jentene måtte få seg Laoskjørt for å bruke mens de arbeider, samtidig som SSL skulle kjøpe inn noe mat til de som trenger det. Med krummet rygg kavet vi oss gjennom markedet som har takhøyde på maks 175 centimeter. Det er en viss størrelsesforskjell på laotere og nordmenn. Mens de lokale laotene smilte, lo og peket så unnskyldte vi oss forsiktig med et lite «Khoi Tot» for hver stang vi krasjet i eller nesten reiv ned – Senere fant vi ut – til stor latter – at det er en distinkt forskjell mellom det laotiske ordet for unnskyld – Kåt hååt og det vi hadde sagt – Khoi Tot – som så fint betyr «kan jeg få fjerte». Dette skulle bli en fin måte å bygge relasjoner senere på turen.
Vårt første oppdrag med School Support Laos var å levere utstyr til en skole litt utenfor bykjernen i Savannakhet. Det var her vi for første gang kjente på følelsene som kommer med en jobb som det School Support gjør. Menneskene smiler, vi spiller fotball med noen, vi leverer skoleutstyr, presenterer oss selv og poserer på de obligatoriske bildene. Til gjengjeld møter vi en gjestfrihet få av oss fra NTNU har møtt før. De gav oss kokosnøtter for å drikke og skraper sammen alt de har for å gi oss lunch og en god opplevelse. Vi finner ut at akkurat den skolen er nedlagt fordi det er for få barn i området. Vi sier takk og farvel og drar videre til vårt første hjemmebesøk. Her blir vi (8-9 stk) invitert inn til en familie der barna ikke har råd til å gå på skole fordi skolen er for langt borte. Mange steder i Laos er det svært langt mellom skole og bolig. Derfor er muligheten til en nærliggende skole eller transport svært viktig for at barna skal gå på skole. Hun vi besøkte nå måtte være hjemme for å passe på lillebroren i stedet for å gå på skole. Hun hadde før gått på skole, men hadde nå ingen mulighet til å kunne dra på skolen.
Dette var vårt første møte med den laotiske gjestfriheten vi skulle få sett mye av på denne turen. Mennesker som inviterte oss hjem til dem og lot oss ta del i deres virkelighet og deres verden, noe som er så fjernt fra Norge som man kan tenke seg. Det var en god påminnelse å få, og satte standarden for resten av turen vår.
School Support Laos 