Hun heter Linger

Og hun er min heltinne.

Historien om denne sterke kvinnen på under 150 cm starter i en landsby langt inne i skogen i Laos. Hun vokser opp som en av flere søsken i en familie der alle må bidra for at alle kan få spise litt hver dag. I et samfunn der fåtall barn og nesten ingen jenter får begynne på skolen, fordi det nesten ikke finnes skoler, er det ei bittelita jente som får lov til å begynne på skolen. Det vokser etter hvert fram en drøm i henne at hun vil bli lærer slik at hun kan formidle kunnskap og utdanning til alle de barna som ingen helt ser.

I 2009 er Linger ferdig på videregående skole. Selv om drømmen om å bli lærer fortsatt er sterk vet hun at det aldri kan bli mer enn en drøm. Det koster mye å begynne på lærerhøyskolen og statsstøtten hun har fått fram til nå, er slutt.

Da SSL kommer med tilbud om lærerskolestipend, er det kun to jenter på hele årstrinnet. Begge jentene søker oss om stipend og begge får det.

Linger har noen gode men tøffe år på høyskolen. Hun, som de andre av SSL sine studenter, har minoritetsbakgrunn og strever til tider med det laotiske språket. Den tapre jenta gjør sitt beste og går ut med bedre karakterer enn da hun begynte.

På avslutningssermonien som SSL holder for vårt første kull med lærerskolestudenter, spurte jeg mange av studentene om hvor de ønsker å få lærerpost og hvordan de så for seg veien videre. Mange ønsket å jobbe nær familien og mange hadde planer om å stifte familie.

Men ikke Linger.

Hun forteller ivrig at hun ønsket at myndighetene sender henne til en plass langt unna allfarvei, en landsby der ingen barn kan skrive og lese og der ingen voksne forventer at barna skal få en annen framtid enn det livet de selv hadde levd som fattige bønder.

Linger er bestemt på ikke å gifte seg. Hun vil ofre eget familieliv for alle de barna som trenger en lærer som kan gi de kjærlighet, kunnskap og trygghet på at de er verdifulle mennesker.

For to uker siden besøkte vi Linger for første gang i landsbyen der hun er lærer. Hun stråler da hun møter oss og kaster seg rundt halsen på meg som hun ser på som storesøster. Hun forteller ivrig at hun dette året er alene lærer for 1. klassingene, i alt 44 elever.

Hun forteller meg om da hun kom og nesten ingen av jentene gikk på skolen. De må være hjemme å passe yngre søsken mens mor er i skogen for å finne mat og far drikker brennevin. Hun forteller videre at hun gikk fra hus til hus og snakket med alle mødrene til jentene i skolemoden alder. Hun forklarte viktigheten av kunnskap, også for jenter. Men ingen mødre ville gi slipp på jentene sine. Da fikk Linger en god ide. Hva om jentene kan gå på skolen hver formiddag og hjelpe mødrene sine etter lunsj?

Det ble en fantastisk løsning og nå er 22 av 44 elever i klassen jenter.

For ei dame, for et hjerte!

I morgen reiser vi tilbake til landsbyen hennes med bilene lastet fulle av skolepakker og kladdebøker til elevene hennes. Vi er så utrolig heldige som får mulighet til å hjelpe Linger til å hjelpe alle disse barna.

Jeg bøyer meg i støvet for henne og vet at denne bittelille dama er noe av det tøffeste jeg vet om.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: