Selv om skolestart neste år virker langt unna har vi i SSL allerede begynt å tenke på neste års kull som skal få stipend til å gå på lærerhøyskolen. Før helga dro vi til en statlig videregående skole for etniske minoriteter. De fleste elevene her kommer fra Sepon, Phin eller andre distrikt med stammebefolkning som på deres eget språk kalles Bro.
Felles for de fleste plassene bro-befolkninga holder til er at det er stor mangel på lærere. Gjennom midler fra ulike u-hjelps organisasjoner har myndighetene de siste årene bygd ganske mange skoler i området, men det er vanskelig å få tak i utdannede lærere som er villige til å flytte til disse lang-bortivekkistan landsbyene.
Vi har derfor, som mange av dere vet, begynt å støtte Bro ungdommer slik at de kan utdanne seg til å bli lærere.
Vårt første kull med lærere ble uteksaminert før sommeren, og alle som en er nå i jobb! Det er et fantastisk resultat som vi er veldig glade og stolte for!
Hvert år tar vi inn ca 10 nye lærerstudenter og nå er altså prosessen i gang til å velge ut neste års kull. Da vi sist uke møtte opp på videregående skolen for etniske minoriteter, holdt vi først en presentasjon og fortalte hvem vi er og hva vi gjør. I alt var det 85 avgangselever som møtte opp. Vi hadde tre kriterier for hvem som kunne søke om utdanningsstipend: De må ønske å bli lærere, familien deres har ingen mulighet til å påkoste utdannelsen selv og de må ha relativt gode karakterer.
Responsen var overveldende og i alt var det 55 unge jenter og gutter som var interesserte!
Alle interesserte fikk et søknadssjema de må fylle ut. Her ønsker vi å få vite litt hvem de er, hvor de kommer fra, hvilken stammekultur de tilhører og ikke minst motivasjonen for å bli lærere.
Om et par uker vil alle bli innkalt til intervju der vi ønsker å finne litt mer ut av hvorfor de ønsker å bli lærere. Til slutt håper vi å sitte igjen med opp til 10 studenter. Det siste steget i prosessen er det mest tidkrevende og spennende. Da skal vi nemlig besøke hver enkelt student hjemme i landsbyen hun eller han kommer fra. Etter å ha kjørt 200 km er vi framme i fjellområdene der de bor. Deretter bor noen i kort avstand fra hovedveien mens andre kan bo så langt unna at det ikke er mulig å kjøre fram og tilbake samme dag og vi må derfor overnatte i landsbyen.
Hjemme i landsbyen blir vi møtt av familien og landsbyens eldsteråd. Det er kanskje første gang hvite mennesker besøker landsbyen og hele landsbyen samles ofte etterhvert for å se på disse store, rare menneskene. Under besøket signerer alle parter en kontrakt som sikrer studenten lærerutdannelse. De på sin side på signere på at han eller hun fullfører studiene på best mulig måte.
Vi støtter våre lærerstudenter med alle utgifter i forbindelse med skolegangen samt kost og logi. Totalt koster det 5000 nkr å gi hjelp til en lærerskolestudent i et år. Resultatene ser vi allerede høsten etter at de er uteksaminert. Da åpnes en ny skole i en landsby og flere titals barn kan for første gang begynne på skolen!
– Marit