Nye utfordringer!

For tre uker siden ble vi oppringt av skolesjefen i Savannakhet provins. På grunn av veldig stor lærermangel i fjellområdene har myndighetene bestemt seg for å ta affære. Ungdommer som er ferdig med ni- årig utdannelse (det vil si ferdig med ungdomsskolen) vil i år få tilbud om å hoppe over videregående skole og starte rett på lærerhøyskolen. Dette gjelder kun ungdommer som kommer fra stammelandsbyene og de som ønsker å bli lærere.

 Skolesjefen spurte deretter om vi kan støtte noen av disse ungdommene da svært få har mulighet til å påskoste en slik utdannelse selv. Vi synes dette høres svært spennende ut, og har nå bestemt oss for å gi støtte til åtte ungdommer, to jenter og seks gutter.

For to uker siden dro vi på hjemmebesøk til fire av ungdommene. Vi synes det er viktig å få et møte med foreldrene der vi får snakket om fremtida til barnet deres. I Laos er det ikke sjeldent at foreldrene bestemmer når og hvem barna skal gifte seg med. I noen tilfeller ønsker kanskje barnet å få videre skolegang mens foreldrene har andre planer. For oss er det derfor svært viktig å vite at de vi støtter har foreldrenes velsignelse.

Seotid var den første på lista over de vi skulle besøke. Han bor i Vilaburi distrikt, et distrikt som ligger midt inne i regnskogen. Vi kjørte flere timer rett inn i jungelen der det var tett i tett med majestetiske Tarzan-trær, kjempeplanter i mange fine farger, og av og til møtte vi på små  landsbyer.

Da vi endelig kom fram til landsbyen der Seotid bor, ble vi tatt godt imot av familien hans samt landsbyens eldsteråd med landsbysjefen i spissen. Vi fortalte hvem vi er, og at vi ønsker å gi Seotid lærerutdannelse. Mens vi snakket og forklarte satt de eldste å smilte og nikket enig. For dem var dette en viktig dag da en landsbysønn fikk sikra framtida si. Da møtet var over kom den hjemmelagde riswiskhyen fram, som skikken er.

Seotid og faren skrev under kontrakt med oss der studenten garanterer å fullfure utdannelsen og vi på vår side garanterer å dekke alle skoleutgiver.

Stolt far viser fram kontrakten. Dette var virkelig en gledens dag for hele familien.

Så ble maten satt fram. De gav oss det beste de hadde; pinnsvinsuppe….:-)

Etter den gode lunsjen var besøket over, og så var det bare å kjøre den lange veien tilbake igjen for så å ta fatt på en ny dag med hjemmebesøk dagen etter.

– Marit