SSPL-teamet

Det er på tide at vi som jobber i School Support Project Laos presenterer oss selv. Vi ser at det for tiden er mange som er innom å besøker sida vår, og det er sikkert ikke alle som kjenner oss fra før.

Somchai fyller snart 21 år og er Marit og Satads nevø. Han har jobbet i skoleprosjektet i Laos i snart tre år, og trives veldig godt i jobben sin. Før skolepakker skal deles ut og før vi drar på hjemmebesøk til alle barna som får hjelp,drar Somchai i forveien for å legge tilrette slik at skolen og familien vet at vi skal komme. Somchai er en viktig arbeider for prosjektet vårt, og i tillegg til den praktiske hjelpa i Laos, er det han som har ansvaret for å lage og holde vår access database oppdatert. Der legges bilder og informasjon av alle barna vi hjelper, inn, og vi ser at det er en fordel å ha en slik database når vi trenger å hente ut informasjon om skoler og barn.

Satad er 34 år og kommer fra Surin provins i Thailand (i grensen mot Kambodsja). Satad er gift med Marit og har helt siden starten for snart ni år siden vært med i arbeidet i Laos. Satad har god kjennskap til kulturen i Laos, og har vært til stor hjelp i mange situasjoner. Satad har en egen evne til å oppnå gode relasjoner til både foresatte, lærere og myndighetspersoner i Laos. I tillegg er han en god sjåfør som elsker å kjøre på stier innover jungelen eller gjennom elver. Uten Satad hadde vi nok måtte gått mange mil til fots! Satad har erfaring fra å vokse opp i en fattig landsby, og han bestemte seg allerede som ung at han ville hjelpe andre.

Marit er 35 år og jeg kommer opprinnelig fra Frei på Nordmøre. For ti år siden reiste broren min og jeg på en backpacker-tur til Asia. For å gjøre en lang historie kort endte turen med at jeg hadde fått et sterkt ønske om å starte et hjelpearbeid for fattige barn i Laos. Bare fire måneder etter at jeg kom hjem, satte jeg meg på flyet tilbake til Asia. I Norge hadde jeg en jobb jeg trivdes godt i, og en familie som jeg elsket over alt, men i hjertet var det barna i Laos som kalte på meg. 10 år senere har jeg ikke en gang angret på valget jeg tok. Støtten fra dere der hjemme i Norge har vært jevn og god, og etterhvert har vi kunnet øke antallet barn som vi hjelper. Vi er derfor stolte over at vi nå kan hjelpe over 400 barn på grunnskole og videregående nivå, samt at 23 ungdommer nå kan få yrkesrettet utdannelse.   

– Marit