Hva jeg elsker mest med jobben min? Det er å dele ut skolepakker til barn som ikke eier noe som helst. Å se lykken når barna fisker opp en splitter ny skoleuniform fra posen eller når de lukter på såpestykker de får. Akkurat da blir deres lykke min lykke for jeg vet hvordan det er ikke å ha noe og plutselig få ta imot en stor pose som inneholder alt man trenger til å gå på skolen. Nå står jeg på andre siden av skolepakken og kan gi denne til mange hundre barn. DET er lykke, det!
Viphaphone, eller Mong som hun kalles blant venner, snakker ivrig og med hele seg når hun forteller. Hun er flink med ord og har et smil som kan smelte et isfjell, men det som tar meg mest er hjertet hun har for alle de barna rundt omkring i landsbyene som så gjerne vil gå på skolen men som ikke får muligheten. Det hjertet kan forandre et helt samfunn.
Det hele startet i 2002. SSL var et år gammel. Mong var ti år.
SSL kontaktet skolen Mong gikk på og spurte om rektor kunne skrive en liste over de 25 fattigste barna på hans skole. De barna som stod i fare for å måtte slutte fordi foreldrene ikke kunne skrape sammen nok penger til uniformer og skrivebøker. Samtidig som lista ble utarbeidet, begynte ryktet å gå i skolegården om at ei hvit dame skulle komme til skolen og dele ut uniformer. Ryktet nådde Mong, som ikke stod på lista til rektor. Hun troppet derfor opp på kontoret hans og sa at ikke var hun bare fattig, flink på skolen var hun også!! Jeg vil tro at rektors hjertet smeltet for denne bestemte ti-åringen som aldri hadde hatt en ny skoleuniform i sine fire år på skolen. Dagen etter var det klart for utdeling, og navnet hennes var sirlig skrevet på lista som barn nr. 26.
Følelsen av glede, stolthet og takknemlighet glemmer jeg aldri! Mong forteller om da hun fikk utdelt skolepakken sin og mammaen hjalp henne å prøve på klærne. Den gode lukten fra såpestykkene vi fikk og lykken av for første gang kunne få helt nye skoleklær i en alder av ti år – den kan nesten ikke beskrives!
Årene gikk og Mong var snart en ungdom som ville få drømmen oppfylt om å bli utdannet som lærer. SSL hadde trofast støttet henne gjennom barneskole, ungdomsskole og videregående og til slutt lærerhøyskolen. Etter fire år på høyskolen kunne hun stolt vise fram vitnemålet; endelig var hun utdannet mattelærer!
Det var vanskelig å få fast jobb som lærer men Mong var jenta som ikke gav seg. Kunne hun ikke jobbe som lærer ville hun jobbe i SSL. Jeg vet ikke hvor mange ganger hun kom til kontoret og spurte om å få jobb, men jeg hadde ingen ledig stilling å tilby henne. Men Mong gav seg ikke for hun hadde bestemt seg. Hun ville jobbe for SSL slik at hun kunne hjelpe andre på samme måte som hun selv hadde fått hjelp. Det var bare for meg å finne plass til henne på kontoret!
Hva jeg brenner aller mest for? Jeg brenner for at de fattige skal få en røst. De har alltid blitt utnyttet av de som har mere penger. De blir holdt for narr og må gjerne betale en høyere pris for en vare fordi de ikke vet bedre og fordi de ikke tør si ifra. De som ikke har gått på skole og kan lese og skrive er ofte redde for å heve røsten og kreve rettferdighet. DET ønsker jeg at de skal få! Jeg ønsker at SSL kan hjelpe barn til rettferdighet gjennom å gi de utdanning, og jeg vil være med på det for jeg elsker de fattige.
For ei dame! For en vilje! Så glad jeg er at vi fikk hjulpet nr 26 på rektors liste!
- Marit
School Support Laos 