I det siste er det litt av hvert som har skjedd. Vi har opplevd masse spennende, fått oppleve ekte Laotisk gjestfrihet, vært noen få hundre meter fra grensen til Vietnam.
6. April reiste Nid, Lek, Phen, Somchai og Stian til Sepon. Vi måtte pakke alt på lasteplatet i plastikk pga regn(noe som ikke skjer ofte utenfor regntiden).
Morgenen etter begynte turen til Bad Kuun, ca 2-3 times kjøretur inn i jungelen, hvor vi skulle besøke 20 nye familier, og overnatte. Ettersom det hadde regnet ganske kraftig natten før, så var veiene betydelig mye dårligere enn forrige gang vi var der. Men vi kom frem uten nevneverdige problem, og vi ble tatt imot med store smil og stor gjestfrihet.
Vi kom egentlig ganske fort igang med hjemmebesøkene, vi skulle tross alt besøke 20 familier. Vi i staben delte oss i 2 grupper, så vi kunne dekke mer terreng på kortere tid. Det var en veldig spesiell opplevelse å kunne besøke de fattigste familier, i en allerede fattig landsby.
Etter å ha besøkt alle familier, så ble det bestemt at vi skulle grille gris. Vi spiste sammen med landsbysjefen og lærerne, forøvrig hjemme hos landsbysjefen.
På kvelden var vi klare for å legge oss, ettersom vi skulle overnatte i denne landsbyen. Jentene lå inne i huset i myggnettinger, mens guttene lå under huset i hengekøyer med myggnettinger. Midt på natten kom det et ordentlig tropisk regnskyll, som varte i full effekt fra kl. 02 – kl. 04 på natten. Vi stod opp litt før kl. 06 for å kunne få en tidlig start på dagen, i og med vi skulle besøke 21 nye elever i en landsby (Bad Keving) på vei inn mot hovedveien. Ca en times kjøring.
Men først var det skoleutdelig på skolen for elevene vi hadde besøkt dagen før, noe som gikk veldig bra.
Ettersom det hadde regnet på natten, betød dette at veiene både var mye dårligere, og veldig gjørmete visse partier. Dette gjorde turen betraktelig mer spennende. Men vi om frem uten å sette oss fast.
Bad Keving er en utrolig fin landsby, det som skiller den fra andre er hvor åpent det er der, og hvor enn du snur deg, ser du sommerfugler.
Vi begynte rett på hjemmebesøkene, gjorde det samme som i Bad Kuun. Delte oss i 2 grupper, og satte igang. Etter å ha vært på besøk hos 21 familier, var det klart for skoleutdeling. Det var utrolig gøy å kunne se en hel landsby samles for dette, alle var i storhumør, både de som ble støttet og de som ikke ble valg, grunnet at de ikke var blant de fattigste.
Etter noen timer med skoleutdelingen, bar turen hjem igjen. Vi hadde merket tidligere at det hadde begynt å blåse litt i tretoppene, og det hadde begynt å ta seg opp mer og mer. Og at vind begynner å komme betyr at det nesten er sikkert at det vil begynne å regne. Så vi måtte få opp farten, og få pakket alt i bilen. Heldigvis hadde vi ikke så mye igjen, mtp skoleutdelingene og hjemmebesøkene var ferdig.
Det begynte riktignok å regne noen minutter etter vi hadde begynt å kjøre. Noe som kunne gjort situasjonen betraktelig mye farligere, men heldigvis var det bare litt regn som kom. Det man typisk kan kalle vanlig regn i Norge.
Etter en veldig god og etterlengtet natt med god søvn, var vi oppe kl. 07 dagen etter for å gjøre oss klar til å kjøre det vi trodde ville være den verste etappen.
Vi hadde fått høre av lokale at vi skulle gjøre skogsveien mot grensen til Vietnam, og mest sannsynlig måtte gå 20 km hver vei, for å treffe lærerstudenten vi skulle støtte. Om vi ikke måtte gå, tok det visst 6 timer å kjøre.
Det viste seg til at(heldigvis) det akkurat hadde blitt tråkket nye veier, og det var kun èn bred elvkryssing. Og hele turen tok 2.5 timer å kjøre.
Dette betød at vi ikke behøvet å sove over i denne landsbyen.
Etter hjemmebesøket, satte vi kursen hjemover. På denne hjemreisen begynte det også å regne, men det var heldigvis ikke før
vi var av de verste skog- og sandstiene.
Morgen etter satte vi kursen hjemover, for å ta en uke ferie, for å feire Songkran.
Songkran er nyttårsfeiringen i Thailand, Laos, Kambodsja og blant minoriteter i tilgrensende områder av Kina. Datoen for feiringen ble tradisjonelt satt ved astronimiske utregninger, men den er nå fastsatt til 13. til 15. april hvert år. Sentralt i denne feiringen er å velsigne hverandre med vann. Tradisjonelt praktiseres denne skikken ved å helle noen dråper vann over hendene eller skuldrene til den en vil velsigne, men mange steder har dette utartet til en ellevill vannkrig der en dynker hverandre med bøtter, slanger og vannpistoler.
Vi ble også invitert til Regionskontoret for skolene, for å feire starten av Songkran, som var en veldig hyggelig opplevelse. Vi ble servert mat, drikke, det var til og med leid inn musikere.
Etter dette reiste flere av oss til Mukdahan, Thailand, for å feire Songkran. Noe som viste seg til å være en folkefest av dimensjoner.
School Support Laos 