En uforglemmelig tur

Hei!

Vi er 7 barnevernsstudenter fra Høyskolen i Sør Trøndelag, som har dratt på en prosjekttur til Laos. Her har vi vært så heldige å komme i kontakt med Marit, grunnleggeren av School Support Laos. Vi skal følge hennes arbeid i to uker, og skal deretter skrive en oppgave om det forebyggende arbeidet de driver med.

Vi er sju studenter som får følge arbeidet til SSL i to uker. Her deler vi ut skolepakker til barn som SSL hjelper.

Vi er sju studenter som får følge arbeidet til SSL i to uker. Her deler vi ut skolepakker til barn som SSL hjelper.

Vi fikk en fantastisk start på oppholdet hvor vi dro til Sepon, et distrikt fire timer unna Savannakhet. Her skulle vi tilbringe dagene med å besøke ulike stammelandsbyer. Vi fikk være med på hjemmebesøk, dele ut skolepakker og spise mat med høvdingene. Det var en helt fantastisk opplevelse, og vi føler oss så heldige som fikk være med Marit på dette. Å se hvor annerledes folk på andre siden av jorda lever var virkelig minneverdig, og opplevelsene vi fikk i Sepon sammen med SSL er noe vi tror vi vil ha med oss resten av livet.

Dagene startet tidlig på morgningen, og alle var oppe klokken 06.00. Til vår forbauselse var alle i byen i fullt arbeid. For å skaffe oss mat til resten av dagen dro vi på et lokalt marked. Dette gjorde virkelig inntrykk på alle 7 studentene. Markedet lå rett rundt hjørnet ved hotellet vårt, så vi trengte ikke å gå langt. Det første vi fikk øye på var små og store griser som var pakket inn i strå. Grisene var levende, og det eneste man så var de små halene som stakk ut. Halene ristet av redsel. Videre så vi masse rart vi aldri trodde ville bli solgt på et mat marked, det var ikke akkurat som å ta seg en tur på meny i Norge. Vi gikk forbi levende høner som var bundet i føttene, små rotter, pinnsvin, levende reker som prøvde å sprette unna, ender og massevis av frukt og grønnsaker vi aldri har sett før. På enden av markedet endte vi opp i en stor matsal hvor de tilberede det meste som var. Så mye krydder og spennende mat var en stor fornøyelse, og alle fant sine favoritt smaker. Vi kjøpte masse ris og grillet kylling for å ha med på tur inn i jungelen

Regnskogen er så vakkert og frodig at man ikke tror det man ser.

Regnskogen er så vakkert og frodig at man ikke tror det man ser.

Turen inn til de lokale stammelandsbyene var en fryd for øynene. Regnskogen er så vakkert og frodig at man ikke tror det man ser. Det var så mye å observere og se at man ble svimmel. Alt var så stort og grønt, og vi kunne ikke vente med å se hva som dukket opp rundt neste sving. Å se de små stammelandsbyene vi kjørte forbi var facinerende. En hel familie levde i en liten «trehytte», og det var gårdsdyr overalt. Griser, ender, kuer, hunder og høner. Små barn løp rundt og lekte, med eldre søsken like bak bærende på et enda mindre familiemedlem. Det så så harmonisk ut! Det var morsomt å se reaksjonene til barn og voksene som bodde der. Vi ble møtt med store øyne, noen mer skeptiske enn andre, men mest av alt snille og nysgjerrige øyne. De sto der og måpte og lo av hvor «rare» vi så ut. Mange, spessielt barna, har aldri sett en hvit person før, så når det plutselig kommer 7 bleke studenter til landsbyen er det ikke rart at det vekker oppmerksomhet. Mest sannsyneliog hadde alle vi 7 like store og nysgjerrige øyne selv.

Mange, spessielt barna, har aldri sett en hvit person før, så når det plutselig kommer 7 bleke studenter til landsbyen er det ikke rart at det vekker oppmerksomhet.

Mange, spessielt barna, har aldri sett en hvit person før, så når det plutselig kommer 7 bleke studenter til landsbyen er det ikke rart at det vekker oppmerksomhet.

Hjemmebesøkene var utrolig spennende. Det å kunne få gi noen av barna skoletilbud, et klesplagg hver og en skrivebok var en fantastisk følelse. Vi har aldri i vårt liv sett noen mennesker som setter så stor pris på små ting som disse stammene. Selv om vi ikke klarte å kommunisere med dem kunne man skjønne hvor takknemmelige de var gjennom kroppsspråket. Marit kan heldigvis litt av språket deres, så hun fikk oversatt det meste de fortalte oss. En av mødrene vi var på besøk hos gliste fra øre til øre da vi ga henne og barna noen få klesplagg, da Marit fortalte at de måtte komme opp på skolen for at gutten skulle få skolepakke, begynte hun å le og skjønte ikke hvorfor de skulle få mer når de allerede hadde fått så mye. Det var flere av oss som fikk frysninger nedover ryggen av tanken på at noen som har så lite fra før kan sette pris på nesten ingenting.

En av mødrene vi var på besøk hos gliste fra øre til øre da vi ga henne og barna noen få klesplagg

En av mødrene vi var på besøk hos gliste fra øre til øre da vi ga henne og barna noen få klesplagg

Det ble en del gåsehud og blanke øyne under hjemmebesøkene. Det å skulle få dele ut skolepakker til elevene SSL støtter var morsomt. Aldri har vi sett så stolte barn som når de hadde motatt skolepakken sin fylt med skrivesaker, uniform og toalettsaker – nok en gang så vi hvor lite som skulle til for å glede noen andre.

Aldri har vi sett så stolte barn som når de hadde motatt skolepakken sin fylt med skrivesaker, uniform og toalettsaker.

Aldri har vi sett så stolte barn som når de hadde motatt skolepakken sin fylt med skrivesaker, uniform og toalettsaker.

Espen og Jostein sammen med lærer og en ansatt ved det lokale skolekontoret.

Espen og Jostein sammen med lærere ved en skole som SSL gir støtte til elever.

Familiene som SSL hjelper er virkelig de som trenger det mest, og det var mange trist og tøffe historier som ble fortalt. Til tross for situasjonen de befinner seg i virker det som de gjør det beste ut av hverdagen, og det var mange gode smil å finne hos både barn og voksne i landsbyen.

Det var mange triste og tøffe historier som ble fortalt når vi var på hjemmebesøk

Det var mange triste og tøffe historier som ble fortalt når vi var på hjemmebesøk

SSL besøker alle elevene de støtter med skolehjelp. Dette for bedre å kunne forstå familiene og se at de virkelig trenger hjelpa slik denne familien gjør.

SSL besøker alle elevene de støtter med skolehjelp. Dette for bedre å kunne forstå familiene og se at de virkelig trenger hjelpa slik denne familien gjør.

Å bli invitert på mat hos høvdingen etter noen timer med arbeid var veldig spennende og godt. Her ble vi servert nyslaktet gris, and og høne. Virkelig et festmåltid for alle parter! Som prikken over ien måtte vi drikke hjemmebrent, ris whisky, som landsbyen hadde laget til oss. De forskjellige landsbyene er veldig fattige og har ikke råd til stort. Ved å spandere all denne maten viste de hvor mye de setter pris på det vi gjør for barna og landsbyen. Vi var også så heldige at vi fikk være med på når SSL skulle intervjue mulige kandidater for lærerstudiet som de har lyst til å støtte. Det var rørende og imponerende å høre om motivasjonene deres, og hvor mye utdanningen vil bety, ikke bare for studenten selv, men for stammelandsbyene.


En uke med SSL har gått kjempe fort, og vi har allerede fått mange fine og utrolig opplevelser. Arbeidet som Marit og gjengen hennes gjør er fantastisk, og vi er stolte og glade for at vi får lov å følge det de gjør, samt være med å hjelpe til. Vi gleder oss til neste uke hvor vi skal være med på enda flere hjemmebesøk og intervju av lærerstudenter, denne gangen i Savannakhet.

Hilsen Espen, Jostein, Karoline, Katrine, Marie, Sigurd og Tonje.

SSL oppfordrer alle til å være med på julekampanjen vår. Gi en valgfri julegave til kontonummer 3936 01 14868 og merk innbetalingen med «julekampanje» samt e-post adressa di.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: