Vi hadde hørt om School Support Laos fra en venninne som tidligere hadde fått sett litt av prosjektet. Da vi skulle på en lang ferie til Thailand, sendte vi e-post til Marit for å høre om vi kunne komme til Laos å få se prosjektet. Marit sa at det var bare å komme, så det gjorde vi.
Første dagen møtte vi de andre som var ansatt i prosjektet; for en flott gjeng! Vi merket fort at de som arbeidet med dette var engasjerte og virkelig hadde omsorg for de menneskene som de jobbet for. Vi fikk informasjon om prosjektet, og om hva de neste dagene ville inneholde. Om ettermiddagen fikk vi være med Chang på markedet for å handle inn til middagsmat. For et marked! Hva du ønsket, alt fra maur-egg, til ekorn, til innvoller av hvilket som helst dyr, til fisk. Vi endte opp med fisk;)
Dag to reiste vi tidlig om morgenen til Sepon. Vi kom fram etter ett par timer, noen sittende inni bilen, mens noen satt på lasteplanet og nøyt utsikt og støv.
Vi kom fram til gjestehuset vi skulle sove på, og etter en liten mat-pause reiste vi opp i jungelen. Da vi kom fram til landsbyen vi skulle besøke, stimla folk som bodde der sammen for å møte oss. Det var store og små. Noen barn kom ut fra skolebygningen, mens andre barn kom fra husa sine, flere av disse med et mindre søsken på hofta. Det er vondt å se barn som er i skolealder, men som ikke kan gå fordi foreldrene ikke har mulighet til å sende de på skole. Å se ei jente på 9 år stå stolt i sin nye skoleuniform, mens ei anna jente på 9 år står i sine slitte klær med et mindre søsken på armen, gjør inntrykk.
Vi fikk være med å dele ut skolepakker til de barna som er i prosjektet, og vi kunne se gleden og stoltheten i øynene til barna og familiene. Skolepakken inneholdt blant annet skoleuniform, sko, blyanter og skolebøker. Vi delte også ut litt klær og noen skrivebøker til de barna som ikke er i prosjektet men som går på skolen. Etter utdelingen fikk vi være med på hjemmebesøk hos de ulike familiene i prosjektet. Det at det de som arbeider i prosjektet er opptatt av å få et personlig møte og en relasjon til de familiene som de støtter, er utrolig bra. Jeg kunne se hvordan familiene satt stor pris på å få besøk av oss, og å få mulighet til fortelle hvordan det gikk med dem.
Etter at vi hadde besøkt flere familier, ble vi invitert til landsbyhøvdingen på mat og riswhisky. Der satt vi i en stor sirkel inne i huset på gulvet sammen med flere av mennene i landsbyen. Først fikk vi «stickyrice» sammen med en gris som de hadde slaktet i dag til ære for oss! Gris er ikke noe de slakter hver dag, det går gjerne ett eller to år mellom hver gang! Vi spiste oss mette og gode. Etter maten var spist og ryddet bort, satt landsbyhøvdingen frem riswhisky og tilbød oss alle å ta en smak. Det å servere oss riswhisky er også en måte å gjøre ære på gjestene.
Etter en lang dag med mange inntrykk drog vi tilbake til gjestehuset hvor vi sovnet tvert. Både dag tre og dag fire reiste vi på flere skoler, var på mange hjemmebesøk og møtte utrolig mange flotte mennesker. Vi fikk høre historier om sykdom og død, men også om glede og håp. Jeg opplevde hvordan familiene satt så pris på det School Support Laos gjør for de, familier som uten støtte aldri hadde kunnet sende barna på skolen uten hjelp. Jeg så også barn i alle aldre som var glade for at de kunne ha mulighet til å gå på skole. Det som School Support Laos gjør for disse familiene er å gi muligheter til familier uten muligheter. Det kan være vanskelig å sette ord på hva det betyr for disse familiene, men å se øynene deres når de forteller, er et vitnesbyrd om at jobben som blir gjort har utrolig stor verdi.
Tusen takk for alt vi fikk være med å oppleve! Vi håper å kunne komme tilbake en gang!
Hilsen Marita og Ola Aasland Vold
School Support Laos 