
Barna som bor inne i fjellområdene i Sepon har som oftest veldig lang skolevei. I et område hvor skolegang er noe helt nytt,er det langt mellom hver skole. Det gjør at mange av barna som er så heldige å få støtte til skolegang må gå opp til fire, fem kilometer for å komme fram til skolen. I disse områdene er menneskene svært fattige og bare ytterst få har mulighet til å kjøpe sykkel til barna. Men det virker ikke som om det gjør så mye å gå flere kilometer for å komme til skolen. Barna føler at de er priviligerte som får skolegang, og de vet at alternativet er hardt arbeid i skogen. De går alltid sammen og vi ser ofte at de tuller med hverandre eller synger hvis vi møter på barn som er på vei hjem fra skolen. Men skoleveien er veldig forskjellig fra Norge. Disse barna bor i jungelen, og selv om de ville dyrene for det meste holder seg langt fra folk kan det hende at man kan møte farlige dyr som villsvin og slanger. Men disse barna er vokst opp med jungelen rundt seg, og de vet godt hvordan de skal forholde seg når de møter slike dyr.

I neste uke reiser vi nok en gang til Sepon. Denne gangen for å hjelpe barn ved en helt ny barneskole som heter Laduang. I tillegg skal vi dele ut myggnetting til å ha over sengene samt varme tepper. Den kalde årstiden nærmer seg, og rundt juletider kan det bli helt ned i fem grader på nettene. Det er veldig kaldt for de som bor i små, åpne hytter uten noen som helst isolering. Dette og mer får dere lese om senere, så bare følg med på bloggen. Og husk, det er lov å legge igjen kommentarer eller spørsmål!
– Marit